En våt vår i Finnmark

Bjørnulf, lærer på Alta FHS var så snill og kjørte meg tilbake til Mazé, etter ett par hviledager i Alta. Jeg kvittet meg med mye utstyr, og tok kun med meg det strengt nødvendige videre. Familien Krempig lånte meg både telt og sovepose, slik at jeg slapp å ta med det tunge utstyret jeg gikk å dro på.

Første økt ga oss godt skiføre, og vi slukte i løpet av dagen og natten de 6 milene mellom Mazé og Jotka. Vi var dermed godt posisjonert i toppen av Stabbursdalen til neste økt. Vi brukte dagen på å sove, da den stekende solen og varmegradene gjorde snøen dårlig. Når kvelden kom, sank gradene, men de stabiliserte seg like over frysepunktet. Det gjorde forholdene utfordrende. Ved Leakto ble vi våte, da vi meter etter meter tråkket i vann til langt opp på leggene. Vi var skikkelig slitne når morgenen kom, og vi hadde slitt oss 55km til øktens mål; Leaktojavre.
dsc_8913
Fra Leakto gikk vi inn på ett skuterspor som var så ferskt at den enda bar oss. Kilometrene gikk fort i noen timer. Vi skilte lag fra sporene da de skulle videre vestover, mens vi skulle videre nordover. Store elver ga utfordringer. Jeg fikk erfare at pulken med 30 kg last flyter, såvidt. I en elvekryssing ble strømmen for tøff. Den veltet pulken. Jeg klarte å dra den i land. Vi tok oss en lur ved Davit Franssajavri, ett vann som ligger like sør for E6 over Hattr. Den lille luren som var planlagt på ett kvarter, ble utvidet til en time. Vi var slitne. i 06:00 tiden, på tur ned bakkene til E6 mottok jeg en melding fra min gode venn Steffen Skylstad. Den varmet ekstra mye. Natt-marsjene føltes litt ekstra alene, da alle andre sover.

dsc_8936

Når kvelden kom, og vi hadde sovet noen timer i en provisorisk gapahuk, var vi klar for en ny etappe. Vi rant ned til Tverrusselv bro og fulgte ett laangt dalføre helt til Kåfjord, på andre enden av Porsangerhalvhøya. En kjempeetappe. GPSen viser at fra camp til neste endte sporet på 77,1 km. Den etappen inkluderer 8 km gjennom tunnelen i bil. Vel fremme på Magerøya og Nordkapp rett rundt hjørnet (3 mil), trengte vi en pause. Turens siste camp. Vi brøyt oss opp noen bratte bakker, til vi kom opp på platået. Her slo vi leir. Kenai var så sliten, at han ikke reagerte på reinen som gikk og beitet 100 meter fra campen.

dsc_8940

dsc_8942

Naturen var på vår side. I fantastisk klart vær lå vi siste natten under åpen himmel. Og vi fikk minusgrader. Jeg tenkte for meg selv at dette er naturen måte å si takk for turen på. Og akkurat her, så nært målet, ønsket jeg at turen bare skulle vare og vare. Etter 102 dager, var jeg fortsatt ikke mett.

De siste kilometrene gikk lett. Vi staket på natteskaren hele veien ned til Skarsvåg. 8 km igjen. Jeg la fra meg pulken og unødvendig utstyr her. Med lett sekk, og ski tuslet vi til fots opp på Nordkapplatået, hvor jeg igjen kunne ta på ski og gå helt til 400 meter fra målet. Og plutselig, uten noen plot tvist. Globusen.

Det var ganske rolig på Nordkapp, og fortsatt en time til Geir kom fra Alta, for å hente meg. Så jeg satte meg ned å kokte kaffe. Noen tyskere kom bort til meg, stolte over å ha kjørt fra Alta til Nordkapp. “Hvordan kom du deg hit?” spurte hun ene på gebrokkent engelsk. Jo nå skal du høre…

Nordkapp

1. Februar sto jeg på Lindesnes med sommerfugler i magen. Jeg skulle på min første langtur. 102 dager, 2480km på ski, 156km på sykkel, 15 km til fots, og 8 km i bil gjennom Nordkapptunnelen senere, viste kalenderen 13.05. Klokken 09:00 gikk Kenai og jeg de siste metrene ut på Nordkapp-platået, og fullførte vår lange tur gjennom Norge.

(Tallene er ikke finregnet)

Siden det har ting gått slag i slag, og jeg har ikke hatt tid til å oppdatere. Det vil komme, men jeg trenger litt tid!

I mellomtiden kan dere sjekke ut Team Pikk Pakk, som fullfører Norge på langs på Søndag! Heia, Heia!!

inReach-melding fra Jarand Rage Aasvold

Nordkapp!

View the location or send a reply to Jarand Rage Aasvold: https://eur.inreach.garmin.com/textmessage/txtmsg?extId=ae461994-59b5-4f53-aaf9-555eb8a74da8&adr=bebo482mifi%40post.wordpress.com

Jarand Rage Aasvold sent this message from: Lat 71.17085 Lon 25.783045

Do not reply directly to this message.

This message was sent to you using the inReach two-way satellite communicator with GPS. To learn more, visit http://explore.garmin.com/inreach.

inReach-melding fra Jarand Rage Aasvold

Da har vi blitt kjørt gjennom tunnelen, og er på siste innspurt mot Nordkapp!

View the location or send a reply to Jarand Rage Aasvold: https://eur.inreach.garmin.com/textmessage/txtmsg?extId=8b306bc3-9f29-435c-9712-c0f619851372&adr=bebo482mifi%40post.wordpress.com

Jarand Rage Aasvold sent this message from: Lat 70.962657 Lon 25.694253

Do not reply directly to this message.

This message was sent to you using the inReach two-way satellite communicator with GPS. To learn more, visit http://explore.garmin.com/inreach.

På pappa og Geirs vis!

Det var kjempekjekt å ha besøk av Mikkel og Pappa. Jeg gikk radig fra Ritsem mot Abisko for å treffe Geir. Med 4,5 og 6,5 mils dager, var vi i Abisko etter 2,5 dag. Vi passerte Kebnekaise, som er sveriges høyeste fjell. Vi passerte også Keron, fjellet som har gitt navn til teltet mitt Hilleberg Keron 3GT.

I Abisko møtte vi på problemer. For det første var det tomt for snø i bjørkeskogen ned mot tettstedet, som gjorde at vi måtte gå på beina, og dra pulkene så skånsomt som mulig. Nede på Abisko rakk vi butikken, før den stengte klokken 20:00. Jeg hadde sendt forsyninger dit, og gledet meg til å bytte til ny sovepose.

“Da trenger jeg ditt pass”, sier mannen bak disken. Jeg hadde ikke med noe pass. Jeg hadde førerkort, bankkort med bilde, og studentkort. “Det funker ikke, jeg trenger passet ditt.” Sier mannen bak disken. “Det er over 200 mil hjem til passet mitt. Jeg skal nordover, og trenger eskene mine. Der er det kart, mat og utstyr, som jeg er avhengig av, for å komme meg videre. Jeg har vært på tur i 3 måneder, og jeg har aldri hatt noen problemer med dette før. Det må finnes en løsning.”

“Jeg trenger ditt pass”.

Fortvilet ringte jeg Geir, som var på vei mot Abisko i taxi. Vi kom frem til at vi kunne klare oss uten kart, siden vi begge hadde GPS med kart. Men vi var klare på at vi ville prøve igjen dagen etter. Pappa ringte det svenske konsulatet i Norge, og det Svenske konsulatet i Svergie, Politiet, Svensk Politi, Posten, Svenskenes Postsystem osv. Ingen nytte. Men han sendte meg bilde av passet mitt.

Morgenen etter stiller jeg opp, og sier med en optimistisk stemme “nå har jeg fått tilsendt bildet av passet mitt!”

“Men jeg må ha passet.”

Han gjorde seg vanskelig. Vi meklet i en halvtime, men han var ikke interessert i å hjelpe. Han var åpenbart ingen friluftsmann! Godisfabriken i Abisko, dere får terningkast 1 på service, men dere hadde mye god sjokolade.

For Geir og meg gikk det fort over Torneträsk. Fra andre siden, kjempet vi oss opp en knallhard bakke, mot Norge, og bort i fra Godisfabriken.

Vi sov kun en kort natt, i håp om å få gå på skare. Den skaren var oppskrytt, for det var gjennomslag på gjennomslag. Etter kun 4 km kjente jeg at det var noe alvorlig galt med den ene skoen. Hele bøylen, som holder skoen festet til bindingen var løsnet fra skoen. Vi slo opp teltet, og prøvde å lime bøyelen tilbake. Det fungerte i ca 1,5 timer før den på nytt var løs. Dermed kontaktet jeg støtte apparatet som satte stjerner og planeter i bevegelse for å få skaffet meg nye skisko. På en Søndag. Kjære svigermor Sonja tok utfordringen på strak arm, og fikk konktakt med en som driver guiding i området. Lennarth driver Villmarkstur, og kom sent på kveld kjørende inn Altevann, med nye sko. Fra Harstad! Fantastisk.

Vi gikk inn i Dividalen dagen derpå, og fikk en kort dag på 18km. Gjennomslaget var så tungt at det ble tidlig leir. Men dermed kunne vi stå opp tidlig. Og det var skikkelig skare! Vi fikk en lang dag med hele 5,5 mil på ski. Godt med fremgang.

Dagen etter gikk vi til Kilpis og spiste buffet! Der fikk vi også supplert mat.


Gode og mette fortsatte vi østover retning turens siste fylke. Finnmark. Vi overnattet på en finsk fjellhytte noen kilometere fra Kilpis. Hytta holdt en enkel standard: 4 vegger, tak, dør, trekøyer uten madrasser, og en vedovn. Helt perfekt!

Dalen mot Norge var lang og flat, og tross dårlig sikt, var føret ganske så bra! Men fra Sáitejávri fikk vi gjennomslagsføre. Farten stupte. Geir fant en teknikk på å få snøen til å kollapse før vi gikk gjennom. Han ga snølaget ett “støt”, slik at snøen satt seg gjerne 10 meter foran oss. På den måten fikk vi 10 metre men snø som bar oss. Så måtte vi støte på ny. Det var tidkrevende, men all snøen under tregrensa krevde den behandlingen for at vi kunne gå på den.

Rett før Mazé knakk bindingen igjen. Planen om å gå til Jotka den dagen, ble derfor skrinlagt. Vårinn kom å hentet oss etter ett par timer, og dermed fikk jeg ett par hviledager, nye bindinger og litt annet utstyr jeg trenger for å pakke fra pulk over i sekk.

 

 

 

 

 

inReach-melding fra Jarand Rage Aasvold

Idag har vi hatt gode forhold hele dagen! Det ble 55km på oss idag. Kilpis imorgen, Reisa-Maze-Jotka søndag

View the location or send a reply to Jarand Rage Aasvold: https://eur.inreach.garmin.com/textmessage/txtmsg?extId=3f5412c2-f3ec-44ab-907b-b67f488b6b23&adr=bebo482mifi%40post.wordpress.com

Jarand Rage Aasvold sent this message from: Lat 68.93084 Lon 20.384767

Do not reply directly to this message.

This message was sent to you using the inReach two-way satellite communicator with GPS. To learn more, visit http://explore.garmin.com/inreach.

Tre generasjoner på tur!

Fokus på fremdrift. Pappa har blitt overlatt ansvaret for å skrive i bloggen for uka der Mikkel og han var med.

 

Full klaff! Distansen jeg aller mest ønsket å repetere kom midt mellom to offshore turer.

Mikkel på tretten får fri fra skolen og blir med morfar til Sulitjelma for å gå med onkel Jarand i en uke.

 

Det blir en tøff start. Regnet driver ned idet vi kommer ut fra provianteringa på den lokale butikken. Nede i bygda er snøen borte gatene. Mildværet de siste dagene har tært godt.

Feller festes på våte ski. 4 km, gradvis brattere motbakke opp mot turistforeningshytta i Ny Sulitjelma venter. Feller løsner, vinden øker,  pulkene er blytunge og mørket faller på. Heldigvis bærer snøen i scooterløypa. Stor er lettelsen da lysene fra hytta dukker opp og ennå større blir den da det viser seg at varmen står på inne i hytta.

 

Mye kommunikasjon underveis til tross. Klokka blir langt på natt før far og sønn har fått snakket fra seg og finner veien til soveposene.

 

Over frokosten plinger det inn meldinger til Jarand om stor skredfare. (Nivå 5 – for første gang siden de begynte med skredvarsler ) For et støtteapparat den gutten har rundt seg tenker far – full av takknemlighet på sin sønns vegne.

Ennå har vi endel hundre høydemeter som skal forseres. Og det er temmelig bratt. Helningsvinkler vurderes, rutevalget blir gjenstand for overveielser, vi sprer oss når vi traverserer – og unngår i størst mulig grad å stå i loddlinja til øverstemann når vi sikksakker oss opp.

Utvilsomt et trygt rutevalg, men jeg kjenner likevel på lettelsen av å runde kanten.

 

Nå er vi på ordentlig tur! Alle tegn på sivilisasjon er borte; Sulitjelma, veien, scootersporene. Hadde det ikke vært for et tungt skydekke ville vi kunne sett Suliskongen, dama og knekten.

Men det verken regner eller blåser. Sikten er god og vissheten om at vi har ei uke på tur med Jarand foran oss er uovertruffen.

 

Kakao og mat. Mikkel, fremdeles full av energi, er akrobat og tar saltoer fra klippen vi sitter på – ned i snøbakken. Onkel foreviger krumspringene med Nikonen. Deilig å kunne iaktta den gode tonen mellom de to. Ikkeno stress – vi skal kose oss på tur!

 

Men føret er tungt, terrenget fortsatt veldig kupert og timene flyr. Det blir Sorjushytta. Oi, hva skjer med dagsetappene med tanke på å avslutte i Abisko?

 

Revelje kl. 06oo. Skiene på et par timer senere. Krysser grensen. 12km går glatt i finfint vær. Konsul Persons stuga. Suppe fra termos, kokekaffe, kakao og tortillalefser. Morfar får de med makrell i tomat. De er så lette å oppdage for tomatsausen tyter ut.

 

Padjelanta nasjonalpark. Storslått svensk natur. Mikkel får sin første opplevelse med reinsdyr. Men han har også fått med seg et det lever andre dyr, f.eks bjørn, i området. Litt bekymringsfullt med tanke på at våren ser ut til å ha kommet. Erkjennelsen av at han i alle fall går fortere på ski enn morfar – om nå bjørnen skulle dukke opp – ser ut til å hjelpe.

 

Det blir telt denne natta. Heller ikke denne dagen har vi fått den nødvendige progressen i forhold til Abisko om 5 dager. Det er nesten ikke snø. Om ikke ”dritt i rubben” får vi i alle fall vierkratt og lyng i klisteret. Vi går på kryss og tvers i korridorer av snø hele ettermiddagen.

 

For en fornøyelse det er for meg å se den gutten etablere leir. Det har blitt en letthet, en selvfølgelighet og selvstendighet  over hele prosessen. Mikkel får ansvar for kuldegropa i forteltet; Instruksjoner gis på areal og dybde og hvor snøen han graver ut skal legges. Ikke at vi trenger gropa for kulden sin del, men det forenkler prosessen med entring av teltet . Undertegnede tar ansvar for barduneringa . . . . . “Nei, ikke den! Jeg vil at du skal feste den bardunen med skia. Der kan du bruke snøpluggene! Synes du at jeg har blitt litt sær?”

Visst faen har du det!

 

  1. dag. Fortsatt lite snø. Overvann. Blaute sko. Men også vakker natur, spektakulære tryninger, bållunsj og upåklagelig stemning. Overnatting i samelandsbyen Arasloukta.

Det er ingen samer her nå, men bosetningen vitner likevel tydelig om et, på mange måter, parallellsamfunn; Ingen strøm, veier, internett, fotballbane eller svømmehall. Flere gammer er vedlikeholdt og i funksjon. Stilig!

 

  1. dag. Nok snø igjen. Kuldegrader og skare fra morgenen. Frisk bris – i ryggen. Til og med den lange oppoverbakken går som en lek . For ikke å snakke om nedkjøringa på andre sida! Lunsj. Varmegradene ødelegger skaren. Overvann. God fremdrift likevel. Vi tar sikte på ei hytte. Det mangler scooterspor de siste kilometrene. Nei, vi går heller til den. Litt lengere, men –  vi skal i hus og få tørket sko og sokker. 38km blir det, også for Mikkel på 13, med sekk på ryggen. Da nytter det ikke å møte oss med låst dør . . . . . . .

 

  1. dag. Nå har vi roen. Det endelige målet for skituren for oss hospitanter, har blitt endret til Ritsem. Derfra kan vi, via en ikke ubetydelig busstur, komme oss til Kiruna og videre til Narvik.

Dagens mål blir turens korteste – Akkastugorna. For den som ikke har lest Selma Lagerløfs historie om Nils Holgersons forunderlige reise gjennom Sverige for sine barn, er dette bare ei helt allmindelig turistforeningshytte. For oss andre er dette mektig. Med utsikt til Akkavarre og Akkajaure, en unik fauna og historien om Nils Holgerson er dette det ultimate av svensk villmark . For en plass! Dessverre hadde Bjørn, en pensjonert svensk militærmann, dette året gitt seg med sitt årlige tre måneders lange oppdrag som hyttevakt, etter 20 år. Møtet og samtalene  med ham for 14 år siden hadde brent seg fast. Her hadde han funnet roen. Det forstår jeg.

 

  1. dag Egentlig hadde Mikkel og jeg planlagt å haike med noen samer over Akkajaure på grunn av overvannet. Men samene kjørte feil vei. De skulle opp. Så ble det 14 km på ski likevel. Ingen så på klokka før det var en halv time igjen. Det ble en kort og usentimental avskjed. Vi rakk bussen med 5 minutters margin.

 

Kenai så bedrøvet ut. Han visste hva som skulle skje: ”Far” skulle reise. Var det noen som hadde spurt han – om hva han hadde mest lyst til? Jarand vinket oss av gårde, klar for mat på butikken og deretter en ny skitur. Videre nordover, lengst mulig før våren tok fullstendig knekken på underlaget og pulkene måtte byttes ut med kløv og storsekk.

”Det er jo bare en tur. Forskjellen er den at tidshorisonten er annerledes enn for de vanlige turene. Husk at jeg har valgt dette selv.”

inReach-melding fra Jarand Rage Aasvold

Vi snur døgnet slik at vi kan gå på natteskaren. Langsom fremgang for øyeblikket. Står opp igjen klokken 02:00

View the location or send a reply to Jarand Rage Aasvold: https://eur.inreach.garmin.com/textmessage/txtmsg?extId=80fa3898-0950-432f-8855-8f751d3c1521&adr=bebo482mifi%40post.wordpress.com

Jarand Rage Aasvold sent this message from: Lat 68.620037 Lon 19.873023

Do not reply directly to this message.

This message was sent to you using the inReach two-way satellite communicator with GPS. To learn more, visit http://explore.garmin.com/inreach.

inReach-melding fra Jarand Rage Aasvold

Geir er på besøk! Abisko viste seg ikke fra sin beste side, tror jeg. Ødela skisko i går, men svigermor Sonja skaffet meg nye via kontakter samme dag!

View the location or send a reply to Jarand Rage Aasvold: https://eur.inreach.garmin.com/textmessage/txtmsg?extId=7d5d008e-c4ae-4365-ad5f-0c99338a1586&adr=bebo482mifi%40post.wordpress.com

Jarand Rage Aasvold sent this message from: Lat 68.620037 Lon 19.873044

Do not reply directly to this message.

This message was sent to you using the inReach two-way satellite communicator with GPS. To learn more, visit http://explore.garmin.com/inreach.