En våt vår i Finnmark

Bjørnulf, lærer på Alta FHS var så snill og kjørte meg tilbake til Mazé, etter ett par hviledager i Alta. Jeg kvittet meg med mye utstyr, og tok kun med meg det strengt nødvendige videre. Familien Krempig lånte meg både telt og sovepose, slik at jeg slapp å ta med det tunge utstyret jeg gikk å dro på.

Første økt ga oss godt skiføre, og vi slukte i løpet av dagen og natten de 6 milene mellom Mazé og Jotka. Vi var dermed godt posisjonert i toppen av Stabbursdalen til neste økt. Vi brukte dagen på å sove, da den stekende solen og varmegradene gjorde snøen dårlig. Når kvelden kom, sank gradene, men de stabiliserte seg like over frysepunktet. Det gjorde forholdene utfordrende. Ved Leakto ble vi våte, da vi meter etter meter tråkket i vann til langt opp på leggene. Vi var skikkelig slitne når morgenen kom, og vi hadde slitt oss 55km til øktens mål; Leaktojavre.
dsc_8913
Fra Leakto gikk vi inn på ett skuterspor som var så ferskt at den enda bar oss. Kilometrene gikk fort i noen timer. Vi skilte lag fra sporene da de skulle videre vestover, mens vi skulle videre nordover. Store elver ga utfordringer. Jeg fikk erfare at pulken med 30 kg last flyter, såvidt. I en elvekryssing ble strømmen for tøff. Den veltet pulken. Jeg klarte å dra den i land. Vi tok oss en lur ved Davit Franssajavri, ett vann som ligger like sør for E6 over Hattr. Den lille luren som var planlagt på ett kvarter, ble utvidet til en time. Vi var slitne. i 06:00 tiden, på tur ned bakkene til E6 mottok jeg en melding fra min gode venn Steffen Skylstad. Den varmet ekstra mye. Natt-marsjene føltes litt ekstra alene, da alle andre sover.

dsc_8936

Når kvelden kom, og vi hadde sovet noen timer i en provisorisk gapahuk, var vi klar for en ny etappe. Vi rant ned til Tverrusselv bro og fulgte ett laangt dalføre helt til Kåfjord, på andre enden av Porsangerhalvhøya. En kjempeetappe. GPSen viser at fra camp til neste endte sporet på 77,1 km. Den etappen inkluderer 8 km gjennom tunnelen i bil. Vel fremme på Magerøya og Nordkapp rett rundt hjørnet (3 mil), trengte vi en pause. Turens siste camp. Vi brøyt oss opp noen bratte bakker, til vi kom opp på platået. Her slo vi leir. Kenai var så sliten, at han ikke reagerte på reinen som gikk og beitet 100 meter fra campen.

dsc_8940 dsc_8942

Naturen var på vår side. I fantastisk klart vær lå vi siste natten under åpen himmel. Og vi fikk minusgrader. Jeg tenkte for meg selv at dette er naturen måte å si takk for turen på. Og akkurat her, så nært målet, ønsket jeg at turen bare skulle vare og vare. Etter 102 dager, var jeg fortsatt ikke mett.

De siste kilometrene gikk lett. Vi staket på natteskaren hele veien ned til Skarsvåg. 8 km igjen. Jeg la fra meg pulken og unødvendig utstyr her. Med lett sekk, og ski tuslet vi til fots opp på Nordkapplatået, hvor jeg igjen kunne ta på ski og gå helt til 400 meter fra målet. Og plutselig, uten noen plot tvist. Globusen.

Det var ganske rolig på Nordkapp, og fortsatt en time til Geir kom fra Alta, for å hente meg. Så jeg satte meg ned å kokte kaffe. Noen tyskere kom bort til meg, stolte over å ha kjørt fra Alta til Nordkapp. “Hvordan kom du deg hit?” spurte hun ene på gebrokkent engelsk. Jo nå skal du høre…

Advertisements

About the Author

Add a Response

Your name, email address, and comment are required. We will not publish your email.

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

The following HTML tags can be used in the comment field: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <pre> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

%d bloggers like this: