Starten på Nord Norge

Kent på bensinstasjonen skulle til Namsvatnet og arrangere isfiskekonkurranse med 1/4 av kommunens befolkning. Ikke bli veldig imponert. Men ihvertfall kunne ham ta med pulker og sekk opp de 15 km vi måtte gå på vei. Vi fikk dermed en lett start på dagen. Målet for dagen var Viermahytta, i enden av Namsvatnet, og ved foten av Børgefjell. Følget har doblet seg fra Kenai og jeg alene, til Frode og Dag Bjørne. Frode som går NPL etappevis, og min gode venn Dag Bjørne, som slår følge i noen dager!

På slutten av Namsvatnet skyer det til, og det blir veldig jordmørkt. Namsvatnet er såpass nedtappet at enkelte avbrukne isflak står på høykant. Sprekkene som kommer når vannet blir nedtappet lager utfordringer for oss, og de siste 4 km går sakte. I enden av vannet ligger den lille sjarmerende hytta, som sto klar til vårt bruk, straks vi fikk krysset elven. Våren hadde allerede startet sitt inntog, så det krevde vurdering av snøbroen. Den holdt for alle 4, og da kunne vi fyre opp, og nyte kvelden inne. Dag Bjørne disket opp med nydelig taco, som absolutt falt i smak!

Neste dag våknet vi til prengkulde og blå himmel, som bestilt! Dessverre varte det ikke lenge før skyene fylte himmelen, og det ble flatt lys. Dagen startet med å krysse en ganske spennende hengebro som var nedsnødd. For oss med pulker, var det fint å ha med DB med sekk! Vi byttet på å tråkke løype oppover lia, og slukte de fleste høydemeterne før lunsj. Kryssingen inn i Nordland var en milepæl, og veldig stas. I Pappas ungdom (Jura og Kritt), pleide han å dra på tur i disse fjellene, og det var veldig kjekt å gå å tenke på at han har fiska her, og han har bodd i hytte der osv. I enden av Kjukkulvatnet slo vi leir for kvelden, etter rundt 20 km.

Vi våknet til frisk vind om morgenen. Turen ned mot Susendalen fikk en frisk start, men ble påskevær til lunsj. På vei ned lis, der vi skulle kvitte oss med 4-5 hundre høydemetere var vi igjen ekstra glade for å ha med Dag Bjørne til å hjelpe oss med pulker. Han gjorde en kjempejobb! Det var så vidt fremkommelig for kun sekk, og egentlig ufremkommelig med pulk, men på ett eller annet vis klarte vi å snike oss ned skauen meter for meter.

Vi leide oss inn på Furuheim, og fikk en bøtte med fersk melk, og 10 egg! PARTY!

Dag Bjørne dro tilbake til Trondhjem påfølgende morgen. Jeg sa hade til Frode, da jeg måtte rekke veterinæren i Hattfjelldal. Jeg fikk sendt med pulkene i en bil, så Kenai og jeg hadde kun oss selv å tenke på, de 3 milene ned til Hattfjelldal. Det gikk unna!

Ett vellykket ormekur besøk hos dem kjørende veterinæren klargjorde Kenai for Sverige. Vi hentet også ett depot på butikken og fikk handlet litt. Butikken hadde ikke høyenergisfor til Kenai, så det ble ny telefonrunde, men i løpet av 30 minutter sto Ida Mari med hundemat til oss. GRATIS!

Jeg kjempet meg opp noen grassat bratte bakker opp mot Røssvatnet. Rundt klokken 20:00 la jeg meg til for kvelden, men var på langt nær ferdig med bakkene.

Først midt på dagen neste dag var vi nede på Røssvatnet, som er Norges nest største innsjø.

Jeg hadde en tung dag den dagen, men det hadde tydeligvis ikke Frode, som tok meg igjen utpå kveldingen. Vi kunne like så godt ta følge. Dagen etter var målet å gjøre seg fersig med Røssvatnet. Det var fint vær. Jagerfly som suste over oss hvert 10. Min, og jeg fikk gnagsår, det var det som skjedde den dagen. På det store vannet.

Inne på Steikvasselv fikk vi leie en hytte, og dem påfølgende dagen fikk vi kjørt pulkene inn de første 4 km. Igjen sa jeg farvel til Frode, men han dukket opp på ny i slutten av pausen min. Men det ble ett kort møte fordi jeg skulle videre til Umbukta. Det hadde han to dager på.

På Umbukta er vi NPLere ekstra velkommne, og får sove gratis en natt i et stabbur, Tusen takk!

Gnagsårene var ikke blitt noe bedre, og gjorde vondt mellom Umbukta og Kallvatnet. På Kallvatnet fant jeg en måte å tape de slik at det ikke gjorde vondt lenger, og vi klarte dermed å komme oss 27 km den dagen.

På vei opp mot Kvepsenvdalskoia knakk halve låsen av den andre bindingen. Jeg hadde reserve, men tenkte at så lenge jeg går forsiktig, så holder den sikkert litt til. På Kvepsendalskoia lagde jeg meg en ordentlig lunsj. Det banket på døren og Marit(?), kom inn. Vi slo av en hyggelig prat, og tok en kaffekopp, før vi dro videre, hun sørover.

Kvelden ble så fin, at når teltet var slått opp, satte jeg meg rett og slett ut for å spise middag.

Vi fortsatte inn i Sverige via Nasaleden, før vi så dreide nordover mot Graddis. Da vi var ferdige med dagens etappe på Lomtjörnstugan, hadde vi fortsatt mye krefter, og hadde enda fint vær. Så etter litt mat, skifte binding, og en halvtime på øyet fortsatte vi inn i natten, og passerte 5 mil før vi la oss ned! Vi droppet telt, og la oss rett ned under åpen himmel.

Da sola steikte i ansiktet mitt klokken 06:00 var det bare å komme seg videre! Inn til Argaladhytta, for å få oss en halv hviledag. Argaladhytta er NPLerenes kirke. Nesten alle er innom der. De fleste har hviledag. Her har store friluftsliv mennesker som Stein P. Aasheim, Arvid Holta og Lars Monsen skrevet i hytteboka. De som alle andre roser den vesle jakthytta til Bodø og Omegn Turistforening opp i skyene!

Videre gikk vi opp dalen, over Balvatnet, og ned dalen til Sulitjelma, hvor vi møtte Pappa og Mikkel!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s