Tidenes påske

Nå Vårinn dro, tuslet Kenai og jeg videre inn Einunndalen. En lokal man på snøscooter fortalte oss om en åpen bu lengre inn i dalen. Da vi kom inn til bua sto mannen utenfor og hadde allerede fyrt opp og lagt solbærtoddy til oss. Vi hadde en deilig kveld inne i varmen.

Videre gikk vi opp forbi Gløta, via Dørålsæter, og videre ned til Kvikne. På Kvikne fikk jeg vite fra fjelloppsynsmann Ingebrigt Storli at det var en åpen gamme 7 km lenger øst. Etter seks pølser på Statoil fortsatte vi turen inn til gammen. Det var en fin gamme vi kom til. Etter en natt våknet vi til snøkav og liten kuling. Vi visste at det lå en åpen bu to mil lenger nord ved Ytjønnan. Kenai var sliten etter 16 km så de siste fire kilometerne gikk jeg med to pulker og Kenai fri bak. Det var veldig godt å komme inn igjen, og her hadde noen satt igjen både real turmat og kakao til stor glede for oss. Ferden fortsatte videre til overs Forrolsjøen og ned til Elgsjøen hvor vi sov i telt. Vi gikk videre ned til Hessdalen hvor Kjell Engelsvoll tok oss godt imot! Petter Svartdal kom opp med kart til meg samme kvelden, og jeg kunne dermed fortsette til Meråker. Dagen etter gikk vi over fjellet og rant ned skitrekket til Ålen og fikk handlet for de neste dagene. Vi fulgte scooterløypa inn forbi Målåseter og la oss i telt i Gauladalen.

Dagen etter fikk vi mildvær, og mye utstyr ble vått. Ved Riasten ble vi invitert inn til Gudrun og Inge og fikk både middag og dessert! Vi fortsatte ned til Stuggudal hvor Tove inviterte oss inn i sin fine hytte. Her fikk vi også mat, øl, dusje og sove under dyne i en vanlig seng!

Da jeg sto opp klokken 06:00 dagen etter, sto allerede Tove i frokost forberedelsene. Her fikk jeg virkelig slappe av. Hun sa at hun ønsket å vipse meg noen kroner, og det var jeg meget takknemlig for. Da jeg så beløpet trodde jeg at hun hadde gjort en feil, men hun var bestemt på at det var det beløpet hun ville gi meg. Jeg ble målløs, men også veldig glad, da dette bidraget (som alle bidrag) gir meg flere muligheter for turen fremover!

Vi fortsatte videre opp mot Nessjøen og Ersandsjøen. På tur opp ble jeg intervjuet av Selbyggen, og fikk kaffe og sjokolade! Vi gikk over de store sjøene inn til Storerikvollen med fjorårets påskelabyrint på ørene. På Nessjøen ble vi vitne til Reinflytting fra vinter til sommerbeite. Litt tidlig tenkte vi, som håper på en lang vinter!

På Storerikvollen var påsketuristene på plass, og det var dermed såvidt vi fikk lurt oss til en plass å legge liggeunderlaget. God mat var det naturligvis!

Vi gikk ned og møtte Mette i Kluksdalen. Mette er ei god venninne fra Øytun, som kom for å besøke meg i noen dager. Vi gikk videre til Teveltunet, og opp igjen mot Fjergen hvor vi sov i telt. Mette hadde med ett påskeegg fylt av godteri, som forsvant allerede første kvelden. Videre gikk vi i løypene helt frem til Ferslia, hele tiden på råd fra Hallgeir Martin Lundemo!

Mette dro hjem fra Ferslia, men Kenai og jeg fortsatte videre mot Sandvika i Inndalen. På tur opp mot Sulsjøen så jeg noe som beveget seg fort foran oss. Jeg tenkte først at det var en flagrende søppelsekk, men etter ett blunk og litt manuell -fokusering så jeg at det var en jerv! Det er første gang jeg har sett jerv!

Vi gikk hele veien ned til Innvannet hvor vi møtte Einar, som også kom på besøk i påsken. Vi hadde begge tenkt tanken på hvor stilig det er at dagens teknologi gjør det mulig at to personer kan møtes mitt på et stort vann i mørket. Den ene kommer fra Lindesnes, den andre kommer fra Ålesund. Og vi møttes nesten i Sverige.

Einar tok med seg tidenes påskevær, samt taco og jarlsberg. Det var godsort!

Vi gikk første dagen til Vera, i ført kun netting ull. Dagen etter til Gaundalen gjennom vakkert terreng. Fra Gaundalen var det så varmt at Einar vrengte av seg ullen, og blåswixmannen vurderte å konvertere. Han tok seg ned fra Langavatnet, mens vi fortsatte mot Nordli.

Med en overnatting klarte vi de 70 kilometerne gjennom terreng, som kunne minne om ryfylkeheiene. Været var grått om morgenen. Men varslingen om dårlig vær tok feil, og igjen tvang påskesola skalljakken av. I Fossdalen ble jeg invitert på kaffe hos en familie Sørsamer, som også nøyt været. Her fikk jeg vite at en annen mann som går Norge på langs, kun ligger en dag foran meg. Etter kaffe og cola fulgte jeg sporene hans helt til Sandvika i Nordli. Jeg fant tilfeldigvis en skifell han hadde mistet, som jeg tok med, i tilfelle jeg traff han.

På Nordli fikk jeg komme inn hos Sigvart og Torill. Her fikk jeg sikkerhetskopiert alle bildene mine, og det letta hjertet mitt!

Mens jeg var på butikken overhørte jeg en turkledd mann at han skulle hente ut en poste restante pakke. Det er ikke så vanlig, så jeg spurte rett og slett om han gikk Norge på langs. Det møtet har jeg skrevet om i ett tidligere innlegg. I Tunnsjø Centrum våknet vi til snø og vind. Påskeværet var definitivt over. Etter kun 1km knakk bindingen min. Snille Leif Erik og Siv inviterte meg inn på kaffe og lunsj, mens jeg ringte alle som kunne ringes ang. det problemet. Sigvart i Nordli ordnet meg midlertidige ski gjennom Tunnsjø familien Reitan. Rune på Platou Sandnes, ordnet med reklamasjon og utlevering i Trondhjem, så etter kun 2 timer hadde jeg fått ett midlertidig par+ ett par bindinger som hentes av min gode venn Dag Bjørne.

På tur opp bakkene mot Limingen traff jeg på Frode Mikalsen igjen. Siden det har vi slått følge. En natt på en øy i Limingen, og dagens etappe til Røyrvik. Her ble jeg invitert til å bo i hytta han har leid, mens jeg venter på Dag Bjørne, og bindingen!

Nå venter Børgefjell, og en god værmelding!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s