Over vidda

Etter ett deilig døgn med overdådig luksus (ferskt brød og øl), fortsatte vi reisen nordover. Første dag skulle vi bare bli ferdig med oppstigningen. Johannes på haukeliseter fulgte oss inn til Mannevann, og spiste middag med oss der. Veldig koselig! Turen opp bakkene er, til nå, det kaldeste vi har “følt”, og både Johannes og jeg gikk med maske.

Vi våknet opp til en fantastisk morgen, nok en gang! Kroppen var ikke helt i slaget, så alt gikk sakte. Vi fulgte sommerløypa mot Hellevassbu, slik at vi ikke gikk i veien for ekspedisjon Amundsen, og de ikke gikk i veien for meg.

Etter kun 17km, var det stopp den kvelden. Da viste termometeret -27 grader, og foreløpig kulderekord!

Påfølgende dag skulle vi gå i det terrenget vidda er kjent for. Pannekaketerreng. Kroppen var bedre, og været var fortsatt på topp. Det gikk unna, og allerede til lunsj hadde vi passert gårsdagens lengde.

På toppen av bakken ette Hansbu, kommer det en person. Etterhvert kommer også en hund med pulk til syne.

“Er det faktisk deg?” spør damen, som for meg er tilsynelatende ukjent.

“Eh, ja,” svarer jeg litt spørrende og uten andre fornuftige svar.

“Er det du som går Norge på langs?”

“Ja!” Svarer jeg vesentlig mer selvsikkert. Hun vet faktisk hvem jeg er.

“Åå så kult, jeg er venninna til Ann Kristin!” sier hun.

“Guro?!” spør jeg?

Ann Kristin, Guro og hennes kollegaer har hjulpet meg med rutevalg. Vi har kommunisert vi Ann Kristin på mail.

Guro forteller at hun er ute på en ukes solotur, og ikke har sett andre mennesker på flere dager! Jeg tror aldri to mennesker som for hverandre er ukjente har blitt så glade for å se hverandre. Vi slo av en 20 minutters prat, før jeg tuslet videre nord, og hun sør.

Den dagen passerte jeg 3 mil for første gang. Med sliten kropp etter lang dag, var det godt å legge seg inn på Sandhaug.

Videre gikk ferden slakt mot Dyranut. Det var mange snøskutere som kjørte frem og tilbake fra Sandhaug, så vi i preparerte spor. Fra Trondsbu fikk vi følge av Morten fra Rosendal. Koselig å slå av en prat, og være litt sosial!

Vi ankom Dyranut rundt klokken 16:00. Vi tuslet derfor noen kilometere videre innover, og satte igjen ny dagsrekord. Det plinget på telefonen med en melding fra Eskil, som var sendt to dager før. Jeg fikk litt dårlig samvittighet, og gikk derfor å lette etter dekning i 3 km. Plutselig fant jeg, og på det punktet sto teltet satt opp den natten.

Idag gikk jeg til Finse. Kroppen var ikke på topp, men motivasjonen av å komme til reservert hotellrom, 3 retters middag, og øl gjorde slik at vi kom frem. Her har jeg møtt masse kjekke folk. 2 hundekjørere ga meg (Kenai) fett og hundesnack til turen videre! Jeg møtte også en fransk familie, med en sønn som trener seg opp til en Antarktis ekspedisjon! Se mer om han her: http://matthieutordeur.com/

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s